Utfordringer man møter i barnebursdager

Jeg får vel noen kommentarer nå tenker jeg. Dette blir personlig, men jeg tar sjansen og skriver likevel.

Bursdager er på godt og vondt. Ysj! Misforstå meg rett, det er supergøy å ha en dag i året som dreier seg om bare den ene personen og all den gode energien, klemmene og oppmerksomheten man får. Det er bare å suge til seg 🙂

MEN, det gir meg blandede følelser når jeg er barnebursdager. Jeg gremmes av å se alle barna hive innpå junkfood så langt øyet kan se. Spesielt ille er det nok her i Spania. Det går i frityrstekte chicken nuggets, hvitt brød med nugatti, farget ostepop, brus i alle varianter, hveteboller og sukkertøy. Deretter en ferdigkjøpt kake med neonfarger til glasur. Og ikke glem glitteret og sukkerfigurene på kaken som barna sloss om å få.
En typisk, spansk bursdagsfeiring. De norske mødrene her i Spania er normalt litt sunnere (takk til dere, dere vet hvem dere er!) som serverer litt oppkuttet frukt, baker kaken selv, tilbyr vann og begrenser søppelmaten. ja, for det ER søppelmat!



Før jeg fikk barn selv plukket jeg opp flere gode råd, og jeg har noen “ritualer” som jeg pleier å gjøre før spanske bursdager. Det gjelder å servere barna en god solid frokost. I dag fikk jentene mine 2 bløtkokte egg hver. Og så spiste vi en ordentlig lunsj før vi fór på bursdagen. Magene til jentene mine var allerede passe fulle da vi ankom.

Jeg skal innrømme at jeg syns det er vondt å se datteren min hive innpå all søppelmaten, og det tok meg en stund før jeg lot henne gjøre det. Tidligere har jeg pleid å distrahere henne med andre ting når sukkertøyene tas frem så hun ikke vet hva hun går glipp av. Det hun ikke vet, har hun ikke vondt av, eller hur? Men nå har hun fylt 4 og er ikke like lettlurt. Hun vet nøyaktig hva som settes på bordet.

Maten skled ned hos alle barna. Og brusen skyldte ned de siste smulene. Heldigvis er ikke min barn vant til brus, hun eldste har bare såvidt fått smake en slurk én gang i sitt liv (som jeg vet om) så hun liker det ikke, og vil dessuten ikke ha. Da hun ble spurt om hun ville ha cola eller fanta sa hun “VANN!!!” Me like:).

Etter lek og moro begynte blodsukkeret til barna å dale, og det var på tide med kake. “Tarta” roper barna. En herlig rosa, lilla og turkisfarget, spansk bursdagskake. Yummy. Barna blir ville av begeistring.

Da alle hadde spist sitt altfor store stykke, ble de ikke uventet spurt om de ville ha et stykke til. Da bøyde jeg meg over bordet og sa bestemt “nei, ellers takk”. Jeg følte de andre mødrene dømte meg opp og ned og ga meg stygge blikk. En sa bak ryggen min “stakkars jente”.
Zofia ble litt skuffet, men jeg sa at hun har jo fått et stykke allerede og det er mange barn og foreldre som også ville smake. Hun hadde ikke problem med å forstå det, og så løp hun avgårde til noen barn som lekte. En av mødrene ville ikke la gutten sin gå fra bordet før han hadde spist opp stykket sitt.

Mange syns jeg er streng, og vanskelig. Men tenk dere, det er små barnekropper det er snakk om her. Selv om det bare “er et lite stykke” så er det faktisk ganske mye for den lille magesekken til en 3-4 åring. Og når man da i tillegg fyller på med et glass brus, ostepopp, sukkertøy, hvitt brød med sjokoladepålegg osv osv osv… da er det IKKE bra. En sjelden gang gjøre vel ingenting sier folk. Men med 25 i klassen så blir det ganske hyppige bursdager.

Og jeg minner om at i dag så inntar en gjennomsnittlig 4-åring 19 kg sukker i året!!
Er det ikke en ide å prøve å begrense det så mye som mulig? Og hvorfor ikke starte med bursdager?

No Comments Yet

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Velkommen!

Jeg heter Melissa, bor i Spania og er utdannet Kostholdsveileder. Mat og helse er noe jeg brenner for, og min blogg er min kanal for å spre det glade budskap!

Arkiv

Annonsører





Matbloggtoppen