Pilgrimsvandring fra Sarria til Santiago

thumb_IMG_5286_1024
Silje, Kristine, Åse-Jill og meg

Hvert år legger hundretusener av mennesker ut på pilgrimsvandring mot Santiago de Compostela i Nord- Spania. Det er veien til apostelen Jakob sin grav, men man trenger slettes ikke være religiøs for å vandre. I dag er denne ruten blitt populær da det oppleves mer som en vakker reise.

Pilgrimsvandringen ble en opplevelse for livet, og mange fantastiske minner er skapt og lagret langt inn i hjerterota. Noe som startet med en liten tanke ble til en realitet for oss fire venninner.

vandre

På en pilgrimsferd blir du kjent med nordspansk kultur, natur, og for ikke å nevne alle den gode maten!
Kanskje det aller viktigste er hva en slik reise gjør med deg som person. Her får du muligheten til å finne ro, reflektere og legge hverdagen til side. Alt du trenger har du i en ryggsekk som du bærer med deg. Og det går opp for deg at du trenger ikke eie mye for å klare deg. Det er en god følelse i en materialistisk verden.









Her kommer deler av turen vår dag for dag:

Dag 1:
Vi møtte Kristine i Madrid som hadde reist fra Norge. Der leide vi bil og kjørte til Lugo som ligger ca 500 km nordover. På veien opp ble det kaldere i luften og på et punkt opplevde vi -1 og snø og hagl.

til lugo

Da vi kom frem inntok vi en god lunsj, knøt kamskjell på sekken og fylte ut pilgrimspass. Vi tok en taxi til Sarria hvor vi begynte å gå med det samme. Taxisjåføren hadde kjørt mange til Sarria. Han ønsket oss god tur og håpet vi ikke ville få storm over oss. Vi gikk inn i en bar for å få det første stempelet i passet vårt. Dette er noe man gjør underveis på vandringen for å vise hvor du har gått. Stempler finnes på diverse barer, overnattingssteder og på små boder med forsyninger underveis.
Ikke lenge etter dukket det første skiltet opp med nedtelling av kilometer til Santiago. Det stod 113 km igjen.

fra sarria

De første km var vi alle litt stille og reflekterte hver for oss hva vi var iferd med å gi oss ut på. Var dette virkelig så spesielt som det sies? Skal vi finne oss selv? Se lyset? Det var bare å senke skuldrene og la det som skulle komme, komme.

thumb_IMG_5056_1024
Med strålende vær i noen timer nøt vi et fantastisk syn av jorder, gamle hus, stier, snødekte fjell i det fjerne, dyr som gresset og lyden av små bekker. Alt annet var glemt, jeg gikk i nuet.

dag2

Været skiftet raskt, og etter noen timer i gjørme og vann stoppet vi på en liten bar for å skifte sokker og drikke en kopp varm kaffe. Idet vi satte oss ned åpnet himmelen seg og det striregnet i ti minutter utenfor. Flere har fortalt at på caminoen, det man virkelig behøver, i form av hjelp eller kanskje utrustning, det kommer akkurat når du trenger det.
Gjett om den kaffen smakte nydelig!

pause

Det begynte å bli mørkt, men veien var godt merket med gule piler og skjell (som er tegn på at man går ferden mot Santiago) som tok oss til Portomarin. Vi hadde gått i 6 timer og var litt sårbeinte alle sammen. Jeg personlig er ikke vant med å gå mye eller langt, og i allefall ikke med sekk på ryggen, så for min del kjente jeg at dette var nytt for kroppen, og det verket i muskulaturen.

En lang bro over Rio Mino førte oss inn i byen Portomarin. Ved brofestet er det en lang trapp som leder opp gjennom en portal inn til byen med sine 46 trinn. Det var magisk å sprinte opp (utrolig nok føltes det lettere ut å løpe opp trappene enn å gå) før vi ramlet inn på det første herberge vi ble anbefalt. Levende peis, lokal mat og fire køyesenger stod klart for fire slitne jenter halv ti på kvelden. Vi tøyde og strakk de vonde kroppene våre mens vi grådig hev i oss mat. Første etappe unnagjort!

fremme portomarin

Dag 2
Kristine hadde bursdag i dag så vi begynte med bursdagssang, etterfulgt av egg & bacon, kaffe og kake. Været lettet utover morgenen og vi begynte ikke å gå før 11 etter vi hadde gått opp til kirken Iglesia San Nicolás. Den er fra 1200-tallet og ble demontert sten for sten da elven steg og hele gamlebyen havnet under vann. Så sent som i 1960 ble kirken oppført igjen som ny på en høyde.

porto

Det var en del oppover og inn i skogen denne morgenen, men jeg syntes det bare var deilig. Kroppen føltes stiv på en helt ny måte men det hjalp å være i bevegelse. Etter noen timer stoppet vi på et lite sted hvor vi fikk servert pilgrimsmeny. Disse menyene er ganske store og mektige og består ofte av en typisk galisisk kraftsuppe med hvite bønner, chorizo og grønnkål. I tillegg hadde vi med en del nøtter, spekemat og sjokolade så vi rakk ikke bli sultne i løpet av tiden mellom hvert sted.

vandre_

Vandringen fortsatte gjennom skoger med korkeik, eik og ask, og for ikke å nevne grønnkålen som florerte på åkrene rundt oss. Vi endte opp i Palas de Rei, en litt livlig by. Vi fant raskt et ganske fint herberge denne gangen med eget rom og varmt vann i dusjen, hurra! Til og med laken og håndkle fikk vi utdelt, snakk om luksusfølelse for fire småbarnsmødre!
Her begynte vi dessuten å legge merke til andre pilgrimere som vi hadde møtt på underveis. Rart hvordan de samme menneskene dukket opp på akkurat de samme stedene som vi var. Da vi inntok middagen litt senere på kvelden så vi kjente fjes, og mange nikket og smilte til hverandre som en bekreftelse på at “vi er som dere”. Fin følelse!

Dag 3
I dag var det vondt å stå opp, og jeg skal ikke legge skjul på at vi var fire sure kjerringer som slepte oss til en bar for å få i oss varm kaffe og egg før noe annet. Humøret steg raskt heldigvis og så var vi klare for en ny etappe på 30 km.

tidligmorgen

Vi kom oss avgårde før soloppgangen kom oss i forkjøpet, og fikk med oss et fantastisk lys de første kilometerene.
Denne ruten var morsom, med mange naturelementer underveis. Bekker, stier, sandete veier og brostein. Flere steder oppdaget vi hjerter i form av stener, blader, høy, kongler. Camino de Santiago er jo tross alt “kjærlighetens vei”.

hjerte

Denne etappen var min favoritt. Det var mye å se på, det var flere pilgrimere langs veien, solen varmet og kroppen føltes fin.
Vi var halvveis! Og jeg var høy på livet!

esel

Like før vi nådde den større byen Melide kjente jeg en smerte i den ene ankelen og de siste 3-4 km haltet jeg. Jeg tenkte at tre dager med gåing hadde satt sine spor og nå skulle det bli godt med hvile. Men etter middag begynte den å pulsere, og tross massasje fra Silje, stor dose gurkemeie, magnesium og isgelé ble det ikke bedre. Shit. Den var også blitt blå.

kveld

Dag 4
Neste morgen kunne jeg såvidt stå på foten. Det var bare å bite tennene sammen, for dette passet ikke inn i skjemaet vårt. Jeg teipet den skikkelig og presset den hovne foten inn i skoen. De andre jentene følte seg fine og gikk i sitt vante tempo. Jeg ble hengende bak haltende. Etter en times tid gikk det opp for meg at dette kom til å gjøre vondt verre. Da Kristine snudde seg og spurte hvordan det gikk knakk jeg bare sammen og strigråt av fortvilelse. Jeg måtte akseptere situasjonen og innse at jeg ikke kunne gå resten av den dagen. Vi gikk til neste ”pitstop” hvor jeg bestilte en taxi til neste by, Lavacolla. Der fant jeg et hostall hvor mor i huset så mine tårer og fortvilelse, og tok meg inn under vingen sin. ”Det går bra jenta mi, husk at du gjør dette kun for deg selv og ingen andre. Ikke la dette ødelegge noe. Jeg skal lage en kopp te til deg og sette på varme på rommet ditt”.

foten

Og der ble jeg liggende med benet høyt til jentene kom senere på kvelden. De hadde gått i striregn og vind, og var gjennomvåte. Så en fin dag for meg å ta tvungen hvile på om ikke det er noe godt i det vonde.
Litt kraftsuppe, galisisk ost og en flaske med lokal vin senere var stemningen god og vi var tilbake til å være et firkløver igjen.

kvelden

thumb_IMG_5427_1024Dag 5
Mandag morgen stod vi opp kl 07. Det føltes rart ut å pakke den sekken for siste gang. I dag skulle vi endelig nå målet vårt.
Mor i huset stod klar i baren og lagde nydelig kaffe til oss. Vi beregnet god tid slik at jeg ville klare å holde følge. Det gikk på viljen denne morgenen!

Underveis stoppet vi opp ved en monument av pave Johannes Paul den andre og Hellige Birgitta avbildet.

thumb_IMG_5459_1024

Med duskregn over oss beveget vi oss sakte men sikkert ut av skog og landeveier og mot Santiago by. Katedralen var i sikte.
Vi gikk og vi gikk til vi kom oss inn i byen.
Den traff oss raskt:

santiago

Vi rakk messen kl 12 hvor de leste opp alle nasjonalitetene som hadde kommet inn denne dagen. Vi fikk plass på første rekke og så røkelseskaret svinge over oss, som er kjent for pilgrimsmessen. Den heter “Botafumeiro”, er et 80 kg tungt røkelseskar som henger fra taket i en kjempelang bane. Minst seks menn er med å sørge for at dette kommer i bevegelse. Stilig å se! Den ble opprinnelig brukt for å fjerne lukt fra pilegrimene som ikke hadde vært så nøye med hygienen under vandringen.
Selve messen innledes med at pilegrimene ønskes velkommen på forskjellige språk.
Etterpå meldte vi oss i pilgrimskontoret hvor vi viste passet vårt og fikk godkjent turen vår.

thumb_IMG_5513_1024

Litt slitne, våte og kalde men veldig fornøyde!

fremme

På vår vandring har vi reflektert, ledd, hatt dype samtaler, felt gledestårer og hatt muligheten til å suge inn nye inntrykk og opplevelser. Det finnes ikke bedre utkobling enn dette og jeg kjenner at lange strekninger uten å se annet enn natur har gjort meg godt.

For en tur!




…………………………

Noe mange har spurt meg om:

Hvor gikk dere?
Vi begynte vår ferd i Sarria og gikk i fem dager. Dette er den siste etappen av tre.

kart

Når på året bør man ta turen?
Jeg tenker at fra april og utover er en fin tid. Det er kjølig i Galicia og været skifter raskt. Mai er sikkert fantastisk! Vi hadde alt fra en minusgrad til 10 grader inkludert snø, hagl, regn, vind og sol.

Hva slags sekk skal brukes?
Sekken bør ha magebelte og brystreim. Min sekk var 30 liter og jeg fikk akkurat plass til alt mitt. De andre jentene hadde 45 liter og oppover. Vi avtalte på forhånd hvem som skulle ta med enkelte ting slik at vi lånte av hverandre (for eks klesklyper, vaskepulver, førstehjelp, vitaminer, nøtter osv).
Er det kaldt bruker du mesteparten av klærne og har god plass. Er det sol og varmt må alt det varme tøyet få plass, husk det. Den må også tilpasses skikkelig så du bærer riktig. Pakk den flere ganger før du reiser. Pakk alt i ziplockposer og husk regntrekk.

sekken

Hva med sko?
På vår ferd så jeg alt fra militærstøvler til sandaler. Noen gikk med fjellsko og andre gikk med joggesko. For min del hadde jeg med meg to par joggesko som var gode å gå i, som jeg vekslet på å bruke. Jeg liker å føle meg lett på foten, men ble raskt våt når vi gikk i gjørme og vann.

Må jeg ta med mat og drikke selv?
Nei. Går du fra Sarria er det nok av steder å stoppe og kjøpe drikke og noe å spise på. Det er også små kaféer og restauranter som serverer pilgrimsmeny til en rimelig penge. Du rekker ikke gå sulten, men ha gjerne en liten pose nøtter og sjokolade med deg i tilfelle. Dog, ha alltid med vann!

sanmarcosEr det lurt å bastille hostall/herberge på forhånd?
Vi gjorde ikke det. Om det ikke er høysesong er det som regel ledige senger, og er det fullt er det stor sannsynlighet for at det ligger et annet hostall rett ved. Prisen ligger på 6-9 euro for en seng i en sovesal og du får som regel et laken å ligge på. Kristine hadde med seg lakenpose og vi var ganske misunnelige den første natten hvor vi lå på papirlaken og med et uvasket teppe over oss! Nå ler vi av det, men når du er sliten, trøtt og kald har du aller mest lyst til å legge deg i rent sengetøy som ikke lukter 😉





Hva er pilgrimspass?
Før du legger ut på reise bør du ha et pilgrimspass med deg som du stempler underveis på vandringen din. Du bestiller det på nett. Når du avslutter i Santiago tar du med deg passet ditt og viser frem på pilgrimskontoret. De ser hvor du har gått hen og godkjenner distansen din som må være minimum 100 km for at du skal få diplom på at du er en ekte pilgrimer.
Gjør du dette innen kl 12 vil du bli nevnt med nasjonalitet under messen i kirken.

pilgrimspass

Blir man ikke lei av å hverandre på en slik tur?
Nei, absolutt ikke. Tross for at vi levde oppå hverandre 24/7 gikk det kjempefint. Det handler om å være sammen på en annen måte og oppleve noe helt nytt. Vi hadde alle forskjellige behov som ble tilrettelagt og ikke minst lærer man å ta hensyn til andre fremfor å sette seg selv først. Var en sulten, stoppet vi. Var en sliten, tok vi en liten pause. Hadde en behov for alenetid, tilrettela vi dette.

de rei

Vil du se den komplette pakkelisten min, legg igjen en kommentar så jeg ser mailadressen din slik at jeg kan sende den til deg.

28 Comments

  1. Aina Aina
    April 10, 2016    

    Ja, jeg vil gjerne ha pakkelisten. …

  2. Siljr Siljr
    April 10, 2016    

    En fantastisk opplevelse sammen med deg og gruppen Melissa! Så flott du har beskrevet turen! I store trekk handlet jo dagene om å komme seg fra A til B, der hverdagslige rutiner som frokost til barna, kjøring, jobb og avtaler uteble, og man hadde bare seg selv å tenke på! Selv om kroppen er sliten, var hver en celle i kroppen nyladet og klar for hverdagen da jeg kom hjem! Det er ikke den type ferie der man kommer hjem og kan fortelle om nye ting man har sett og prøvd, men en ferie der man likevel opplever og finner noe som setter spor! Mer konkret kan det ikke forklares!
    Melissa lærte oss “hug a tree”! Takk for det Melissa! Og for de som ikke har prøvd,- gå ut av ditt dannede skinn, og gjør noe nytt!!!!!

    • April 10, 2016    

      Så hyggelig Silje! Og takk for fint turfølge! Gleder meg til neste eventyr 🙂

  3. mia mia
    April 11, 2016    

    Hei. Jeg vil gjerne ha pakkliste . Takk for at dere deler . Flott

    • April 11, 2016    

      Selvsagt. Jeg venter litt så sender jeg en samlet mail 🙂

  4. Mona Mona
    April 11, 2016    

    Så kjekt å lese om turen deres. DEt ser ut som dere hadde det fantastisk, og jeg må bare begynne å planlegge en tur selv. Har tenkt på dette i årevis og ble insipirert til å ta et grep!
    Leit å lese om foten din men det var kanskje for det beste at du fikk hvilt deg litt den dagen. Er den blitt fin igjen nå?
    Jeg vil også ha pakkelisten din så kan jeg planlegge min egen tur. Men det så kaldt ut, er det som i Norge i fjellheimen kanskje?
    Hilsen Mona

    • April 11, 2016    

      Jeg kan bare si at du bør absolutt ta det videre om du har lyst til å gå mot Santiago. Tviler på at du vil angre på det 🙂
      Ankelen min var vond i flere dager, men jeg fikk fysioterapeuten vår til å se på den så fort jeg var tilbake, så nå er den nesten helt fin igjen.
      Sånn må man nesten regne med når man utsetter seg for bevegelser man ikke er vant med fra før. Heldigvis skjedde det mot slutten av turen vår og på en dag det var øspøs 😉
      Du får pakkeliste til uken!

  5. Miamarie Miamarie
    April 11, 2016    

    Denne turen har jeg hørt mye om og jeg må virkelig si at du har forsterket ønsket mitt om å utføre den. Jeg elsker å gå i fjellet og da er en langtur midt i blinken. Men hvordan er det mulig å pakke alt i en sekk for så mange dager, det er min utfordring må jeg innrømme. Jeg føler at jeg trenger så mye og ikke klarer meg uten. Fikk dere dusje daglig? Er det rent på disse stedene man overnatter? Er det do langs veien? Haha, mange spørsmål! Håper du har muligheten til å svare. Og ja, jeg vil ha pakkelisten din jeg også vær så snill!

    Hilsen Miamarie

    • April 11, 2016    

      Ang pakking av sekk tror jeg at jeg pakket den 3-4 ganger før jeg endelig bestemte meg for hva som skulle i den. Jeg hadde en liten sekk og hadde rett og slett ikke plass til så mye. Men det gjelder å pakke lite og smått og ikke ha med seg så mye. Du klarer deg med få ting skal du se!
      Vi hadde tilgang til dusj hvert sted vi var men det er ingen garanti for varmt vann.
      Det var som regel rent på herbergene, men det er som det er på noen av disse stedene for å si det slik.
      Det er toalett å finne på kaféer langs veien ja.

      Pakkeliste skal du også få!

  6. Anne Karin Anne Karin
    April 14, 2016    

    Flott å lese og se mange fine bilder som også sier mye 🙂 Dette inspirerer meg, Melissa 🙂

    • April 14, 2016    

      Så bra! Det er meningen også 🙂

      • Anne Karin Anne Karin
        June 14, 2016    

        Hei, igjen, Melissa.
        Kan du sende meg pakkelisten dere/du brukte? Hadde vært fint selv om det er en annen årstid nå. En trenger vel ikke å ha “vanlig” pass med? Hvor bestiller en caminopasset?
        Husker du skrev om hotellet dere bodde på i Santiago de C. Hva het det?
        Det nærmer seg tur for min del nå 🙂

  7. Hilde Hilde
    April 23, 2016    

    Tusen takk for du deler, jeg ble sykt beveget da jeg leste dette.. Det er nok flere ting som spiller inn! Du skriver fint og har en flott blogg! Hadde blitt gla for pakkeliste☺️

    • April 23, 2016    

      Så hyggelig å høre Hilde!

      Pakkeliste kommer! Har ikke sendt til de andre enda, vært så travelt 🙂

  8. Åse-Jill Åse-Jill
    April 26, 2016    

    For en tur! Har sagt det før og sier det igjen: ” amazing “!! Amazing var ordet som kom til meg hver dag vi gikk, det beskriver hele turen! Er allerede klar for ny tur 🙂

    • April 28, 2016    

      Gleder meg til neste 🙂

  9. Undis Hagerup Solberg Undis Hagerup Solberg
    April 5, 2017    

    Hei. Jeg har tenkt veldig mye på å gå en pilegrimsvandring. Den turen dere beskriver, ga meg veldig inspirasjon. Skal prøve å forberede meg til neste år. Er mye i Spania, men har ikke vært i nord. Kunne vært fint å lese hva du pakket med deg. Min mann og jeg ønsker å gå i september. Er det mest naturlig å ta fly til Madrid, og buss eller tog til Sarria?
    Det er nå ca. ett år siden dere gikk turen, men håper du fortsatt vil svare på mailen.
    Ha det godt.
    Vennlig hilsen Undis

    • April 5, 2017    

      Hei!

      Ja, i går var det faktisk nøyaktig ett år siden vi kom til Santiago 🙂
      Kan sende deg pakkelisten på mail.
      Vil anbefale på det varmeste å gå strekningen vi gikk. Og ja, vi fløy til Madrid og kjørte bil som vi leverte i Sarria. Gikk så fint så, men det går buss også.

      melissa

      • Liv Kørra Liv Kørra
        May 12, 2017    

        Hei!
        Takk for fyldig turbeskrivelse. Skal gå i slutten av mai. Kunne gjerne tenke meg pakkelisten din.
        Mvh
        Liv

        • Melissa Melissa
          July 11, 2017    

          Du har mottatt mail 🙂

  10. Mina Mina
    May 23, 2017    

    Hei.
    Veldig fin beskrivelse av turen deres! Jeg vurderer det veldig sterkt i år og dra dit i sommer. Ønsker gjerne pakkelisten din om du kan maile den. Har du noen tips om herbergene og bostedene dere var på? Har aldri dratt på en slik tur utenlands så er litt spent om det går fint å dra dit uten å bestille soveplass på forhånd.

    • Melissa Melissa
      July 11, 2017    

      Jeg svarte deg på mail, bare spør om du lurer på noe mer 🙂

  11. Bjørnar Bjørnar
    June 29, 2017    

    Hey, kom nettopp hjem fra Santiago, og vil bare si at det anbefales på det sterkeste å gå hele turen fra St. Jean Pied de Port, eller endå lengre. Og likte å lese om turen dåkke gikk! 🙂

    Buen Camino (:

    • Melissa Melissa
      July 11, 2017    

      Fantastisk! Er hakket misunnelig på følelsen din etter en slik tur! Nyt og svev på den lenge!

  12. Kari Kari
    July 11, 2017    

    Hei!
    Er så smått i gang med å planlegge tur til neste år – slutten av mai har jeg tenkt.
    Surfer litt rundt på nettet og fant beskrivelsen av turen deres. Det er denne strekningen jeg også har tenkt, så dette var midt i blinken for meg. Hva tenker du om å gå denne turen aleine? Så du mange “aleine-vandrere”?
    Veldig fint om du kan sende meg pakkelisten din.

    HIlsen Kari

    • Melissa Melissa
      July 11, 2017    

      Jeg tenker at det går helt fint å gå turen alene. Da vi gikk var det ikke så folksomt som vi trodde det ville være. Og ja, vi så flere som gikk alene samtidig som oss, og det var et par spesielt som gikk sammen i to-tre dager på rad som ikke kjente hverandre på forhånd. Mange går alene, go for it! Du kommer raskt i prat med andre underveis og ofte møtes man igjen på samme hostaller osv.

      Sender deg pakkelisten!

      GOD TUR!

No Pings Yet

  1. Bodysculpting + intervju med meg | Melissa Spania on September 11, 2016 at 21:40

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Velkommen!

Jeg heter Melissa, bor i Spania og er utdannet Kostholdsveileder. Mat og helse er noe jeg brenner for, og min blogg er min kanal for å spre det glade budskap!

Arkiv

Annonsører





Matbloggtoppen