Løpet

Tross bitende kulde i dag tidlig, gikk løpet over all forventning!

valenciamaraton

Jeg var bittelitt skuffet da vi kom til start, siden jeg så på kartet at vi skulle løpe sammen med “maratonløperene” de første 5 km. Aleksander og jeg hadde planer om å løpe rolig sammen og nyte byen. Men så måtte vi gå hver vår vei, og jeg måtte faktisk bruke albuene for å komme meg til start. Rakk ikke tissepause engang (køen var 100 meter lang bare 5 minuter før start!). Pang! Så gikk starten, men jeg ble jo stående i 2 minutter før jeg fikk tatt mitt første løpesteg. Det var over 6000 løpere på mila denne dagen! Så hadde jeg trøbbel med klokken min som ikke plukket opp GPS-signalet, og jeg ble nødt til å fiske ut telefonen min fra armbåndet og starte GPS´en der istedet. Jeg endte opp med å løpe de første hundre meterene med alt i hendene og fiklet i vei før jeg endelig kunne se opp og nyte byen.

Jeg rakk i allefall å filme en liten snutt. Se her:



Dette er første gang jeg er med på et så stort løp, og jeg må innrømme at jeg ble helt overveldet over alt som skjedde. Presse og helikopter var på plass, tusenvis av mennesker som stod og heiet, live musikk langs gatene og en sinnsyk god stemning blant løperene. Flere tok bølgen underveis og hver gang vi møtte opp på maratonløperene (vi løp parallelt flere ganger) var det gledeshyl. Jeg må innrømme at jeg fikk litt klump i halsen av det hele! Rørende. Og jeg tror det er bare løpere som forstår denne fantastisk gleden vi deler over å bruke kroppen og bare LØPE!

Litt stusselig å løpe mila alene, men musikken gjorde godt. Og da jeg passerte 6km-skiltet kom Maria Mena sin sang “I always liked that” og da var det som om noe skjedde i kroppen min. Jeg bare satte opp farten og fant ut at jeg ville løpe! Så da passerte jeg nesten 200 mennesker og spurtet i mål 4 km senere. Herlig følelse!
Var ikke i nærheten av de beste, men kan i allefall skryte på meg 161. plass av 2014 stk i min kategori. Det er jeg fornøyd med!

Etter løpet fikk vi utdelt en pose med “godis” (sjekk bildet av junkfood lengre opp) og en flaske blå spylervæske (som visstnok skal drikkes, ikke brukes på bilen). Jeg takket nei. Det holdt med vann. Og like etter spiste jeg frokost. Skikkelig næringsrik frokost (se opp)!

Jeg gikk deretter tilbake for å heie inn gutta, og etter enda et måltid satte vi kursen hjem.
Nå blir det hviledager fremover. Forrige uke kjente jeg at jeg brygget på noe og det har ikke gitt seg. Med småsyke barn som stadig hoster meg i ansiktet får immunforsvaret mitt virkelig en skikkelig test!

Håper alle har hatt en fin helg.
Takk for at jeg fikk dele!

2 Comments

  1. Øyvind Øyvind
    November 17, 2013    

    Gratulerer med løpet begge to. Jeg er glad jeg ikke hadde så mye greier og tenke på når jeg løp Marathon for 10- 15 år siden. Vi tenkte ikke på GPS og alt det der. Vi stilte til start og løp det vi orket, Det gikk bra det også.

    • November 18, 2013    

      Haha, skjønner jeg godt Øyvind. Sikkert enklere på mange måter før!
      Sees nok kanskje ikke til uken, jeg må ha hviledager frem mot helgen! Kommer du og heier, eller?

No Pings Yet

  1. Mitt første halvmaraton! | Melissa Spania on November 14, 2015 at 09:32

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Velkommen!

Jeg heter Melissa, bor i Spania og er utdannet Kostholdsveileder. Mat og helse er noe jeg brenner for, og min blogg er min kanal for å spre det glade budskap!

Arkiv

Annonsører





Matbloggtoppen