Slik så yoghurten til jentene ut før:

chia i yoghurt

Jeg kjøper enten geitekefir eller lager min egen melkekefir som jeg søter opp med litt stevia med bærsmak. Som fyll har jeg 1 ts chiafrø og 1 ts kvernede mandler. Og så har jeg de i tupperware med tett lokk. Og sender med en rosa skje.
…men nå går det ikke lengre.

Jeg skal ærlig innrømme at å ha små barn i hus overhodet ikke er lett. Før jeg fikk barn selv var jeg ganske kjapp med å dømme andre foreldre som ga barna sine junkfood som kjeks, is, yoghurt med sukker, godteri og butikkjøpt brød.
Jeg glemmer aldri den gangen jeg så en mor på café som helte en hel pose med sukker i en yoghurt (her i Spania), før hun begynte å mate barnet sitt. Jenta var vel knappe året, og jeg husker jeg ble så provosert at jeg måtte enten snu meg og se en annen vei eller marsjere bort og spørre hva i huleste hun holdt på med. Jeg valgte det første. For selv om jeg er ekstrem for mange, så vet jeg hvor grensen går. Vel, det hender jeg slenger ut en kommentar eller to, men jeg har erfart at jeg må rett og slett bare akseptere andre foreldre sine valg. Det er ingen vits å lage kvalme heller.

Jo, så fikk jeg jo barn selv og trodde jeg skulle gjøre alt perfekt og at de “aldri” skulle få smake det ene eller det andre. Hehe, det gikk ganske bra med førstefødte frem til hun var ca 2 år, men så var det ikke så lett lengre. Når man er sammen med andre mødre som gir barna sine høykarbo, og barna ser at andre barn spiser sånt fjås, da er det ikke noe moro å si “nei, du får ikke”. Barna blir eldre og forstår mer og mer. Tidligere pleide jeg for eks å dra hjem fra bursdager før kaken kom på bordet, men nå sier Solen “Mamma, vi kan jo ikke gå nå, kaken kommer snart!”. Så da må vi bli.
Derfor prøver jeg så godt jeg kan ved å gi jentene mine mat med lite karbohydrater når jeg får bestemme, slik at når de blir servert mat med mye sukker, mel og melk andre steder, så overlever de det.

Jo, så kommer poenget med denne bloggposten……
Chiafrø er veldig næringsrikt. De er fulle av magnesium og kalsium, omega 3 og har et høyt innhold av det riktige fettet. De sveller når de kommer i kontakt med væske, og de blir nesten litt slimete på en måte med en liten kjerne som kan tygges.
Nå har det seg slik at jentene plutselig ikke liker denne konsistensen lenger. Tidligere har jeg hatt chiafrø i pannekaker og lapper, brød og geitekefir. Men nå vil de ikke ha noe med bløtlagte chiafrø i. Bare sånn helt ut av det blå.
Da må man kverne chiafrøene, og gjemme de på maten istedet.

Bruk en kaffekverner og hiv i en kopp chiafrø. Kvern til det blir pulver og ha det på en beholder med tett lokk. Ha chiapulveret fremme på benken så du husker å bruke det.

IMG_8751

IMG_8754

Jeg har chiafrøpulver under pålegget (takk for tipset, Aina!), og bruker det i røren når jeg lager lapper, pannekaker og vafler. Jeg har det også i brød. Og i kefir. De aner ingenting og jeg smiler innvendig.
Det gjelder å være kreativ med disse små trollene.
Så dere bildet av frokosten vår på Instagram i dag tidlig? Der har jeg brukt chiafrømelet! Har du ikke Instagram ta en titt på bildene i høyre kolonne her på bloggen.

Har dere noen gode tips, så del her! Man kan aldri få nok av gode råd for å få i næring i barna. Eller hva?