Minsten hos oss har hatt feber i uken som har vært. “Det er visst noe som går”, sier de på skoler og i barnehager. Men jeg vet at på denne tiden på året kommer snørra og gørra frem uansett, og det vil ut av kroppen.

Det var et par-tre netter jeg fikk en kokvarm liten frøken opp i sengen for å søke god mammakos. Febersyke barn får alltid lov å krype opp i sengen. Selv om det blir litt trangt (og varmt!) så er det koselig når disse små ønsker bare å være nær.

Hun klagde først på vondt inni munnen og da kjente jeg at det var en jeksel på vei opp. Og dagen etter brøt en ørebetennelse ut. Huff, det var noen vonde timer for både barn og mor. 




Jeg skrev et innlegg om ørebetennelse da min eldste fikk det i vinter. Trykk her for å lese mer.

Når man har feber, stiger kroppstemperaturen høyere enn det som er “normalt”. Dette er kroppens måte å bekjempe bakterier og virus som herjer i kroppen vår. Feber er nemlig det aller beste våpen for infeksjon og sykdom. Når man da tar febernedsettende ødelegger man prosessen som vår fantastiske kropp er i full gang med å utrette.

Jeg har noen råd som vi pleier å gjøre de gangene feberen er høy:
– Få i barnet væske. Ha gjerne i steviadråper i vannet, så smaker det friskt og godt. Bruk et morsomt sugerør som kan engasjere til lysten på vann. Vannkefir er et godt alternativ.
– Hvile, hvile, hvile.
– Unngå store temperaturforskjeller (for eks åpne vinduet så det blir kaldt, sette på varme).
– Gi flytende å spise, for eks suppe (hjemmelaget kraft), smoothie eller yoghurt.
– Er barnet veldig varmt kan man ta et litt avkjølende bad, eller legge over kalde omslag på kroppen. Ha gjerne en klut som du dypper i kaldt vann og legger på panne og rygg.
– La feberen gå sin gang uten å forstyrre denne prosessen. Feber er bra og den er der for en grunn! Husk at kroppen øker kroppstemperaturen for å drepe bakterier og virus som er i kroppen. Da må temperaturen ganske høyt opp for å bli kvitt disse giftstoffene.
– Vær der for barnet. Trøst og bær, om du ammer gi så mye pupp som mulig, og la barnet få ro.

Min mann, Aleksander Bjargo har skrevet noen ord om akkurat dette. Han er utdannet kiropraktor fra USA med viderutdannelse innen barn og gravide (medlem av ICPA).

Kiropraktor Aleksander Bjargo deler noen tanker rundt feber

feber

Feber er en normal og naturlig fysiologisk reaksjon, dvs. til det beste for barnets kropp. Det er en intelligent og hensiktmessig respons for at barnet kan bli frisk så fort som mulig. Akkurat som diaré effektivt eliminerer dårlig mat, så produserer kroppen mer varme for å ta knekken på virus, bakterier eller annet uvedkomment.
En slik forståelse bunner i en vitalistisk livsfilosofi som sier at alt organisk liv beror på en særskilt livskraft av ukjent natur som verken kan forklares fysisk eller kjemisk.
Den samme livskraften som utrolig vis skapte barnet i løpet av 9 mnd, en prosess som er så kompleks at ingen vitenskapsmann kan forstå. Denne intelligente livskraften gjør det den kan for å tilpasse seg barnets stadig endrende omgivelser, og feber er et utmerket eksempel på akkurat det.

Som barnekiropraktor opplever jeg faktisk ofte at barn utvikler feber etter behandlingen. Det ser jeg som et positivt tegn på at kroppens immunforsvar kicker inn for fullt.
La feberen brenne ut av seg selv, forteller jeg foreldrene. Det er helt normalt at barnet er slapt og uten appetitt, men hvis barnet mister øyekontakt, blir blek, kald og kraftløs, oppsøk legevakten.

Det hører derimot til sjeldenhetene, og senker du feberen med syntetiske medikamenter gjør du som oftest barnet en bjørnetjeneste. Da får ikke immunforsvaret gjort jobben sin og heller ikke utvikle og styrke seg. Resulatet er heller at mikroorganismene får trenge dypere inn og forårsake mer skade og gjentagende infeksjoner. Feberkramper som mange foreldre bekymrer seg for er IKKE farlig og det er en myte at det forårsaker hjerneskade.
Den beste måten å forhindre feberkramper er å holde barnet varmt og gi mye væske slik at feberen kan sirkulere rundt i kroppen.
Så jeg gjentar: feber er ikke en sykdom, men heller et tegn på et friskt barn som utvikler seg.
Aleksander Bjargo