Da vi hadde eldstemann i barnehagen måtte vi gå en runde med personalet for å forklare at vår 1-åring ikke skulle ha yoghurt med sukker, juice og melk å drikke, og hvitt brød (her serverer de noe som heter “bimbobrød” som inneholder en rekke ingredienser jeg ikke ville spist selv om jeg fikk betalt for det, ref bildet til venstre). De kunne ikke forstå hva vi mente, dette var jo SUNT for barna ifølge spanske ernæringsfysiologer. Så strenge vi var med datteren vår? Vel, jeg gjorde mitt beste og ba kjøkkensjefen bytte ut den rosa sukkeryoghurten med frukt, og heller gi smoothie istedet for kjøpejuice. Små grep som gjorde det hakket bedre. Heldigvis hadde de ikke problemer med det, de ble vel kanskje litt nysgjerrige på hvorfor vi kom med slike ønsker. Og lederen i barnehagen tok det hele med godt mot, heldigvis. Det kan umulig være gøy når førstegangsforeldre tropper opp med pekefingeren og kritiserer matplanen deres.

I dag måtte jeg snakke med dem igjen for det har sklidd helt ut siden eldstemann sluttet der. Minstemann går der nå og vi opplever samme “kosemat” som sist.
Altså, de bruker et selskap som står for menyen de følger. Dette består av spanske ernæringsterapeuter som bestemmer hva de skal spise til lunsj og mellommåltid. Greit nok. Og de har egen kokk som lager maten fra bunn av, så selve varmlunsjen er bra den altså, heldigvis. Men når mellommåltidet kommer må jeg rynke på nesen…
Min 2-åring skal for eks få servert et glass melk med en muffins til. HALLO???? Er det bare jeg som reagerer på dette? Disse muffinsene de får servert inneholder store mengder transfett, hvitt sukker og hvetemel + en rekke andre ingredienser jeg ikke vet hva er engang. De kjøpes i store kvantum og gis ut til alle og enhver. Og de kan stå i skapet i minst to år. Grøss!

Så nå sitter jeg og skriver en detaljert forklaring på hva de kan gi henne istedet. Jeg skal sende med en pakke kjeks uten hvetemel, sukker og transfett slik at når de serverer kjeks så vet jeg at hun får noe som er litt bedre enn de mariekjeksene de gir barna.
Og så ba jeg dem å heller gi henne pålegget når de gir “sandwich” for hun stortrives med å få skinke og ost i en rull i hånden. Om de ikke lager noe styr ut av det merker hun ikke at de andre propper i seg gluten og e-stoffer, hevemidler og annet fjås.

Nå tenker kanskje noen “Stakkars barn, de kommer til å merke at de må spise annen mat enn alle andre får”.
Tja, stakkars er det heller på de andre barna som får slik søppelmat inn i kroppen på daglig basis. Men joda, jeg er enig i at det må være en kjip følelse å se alle barna få servert muffins og melk og så får ikke du det samme. Du må spise noe helt annet. Jeg er enig i det.
Men vet dere hva? Jeg får helt mark av å tenke på at hun skal spise dette hver eneste dag. Hadde det vært en gang i ny og ne kunne jeg sluppet litt opp. Men hver dag er ikke greit. Og så lenge hun er så liten vil hun ikke oppleve forskjellen.

Barnehagen har blitt litt vant til at Aleksander og jeg er litt utenom de andre foreldrene, og syns nok at vi er både strenge og sære. Men det gir jeg blaffen i. Det er barna mine det er snakk om her. Som skal vokse seg store og sterke. Og jeg vil helst få hjem happy kids enn sutrende unger med ustabilt blodsukker.

EDIT: Les gjerne Sofie Hexeberg sitt svar på denne saken. Trykk her for å komme direkte inn.