Jeg fikk en kommentar på “knus chiafrøene” som bet seg fast i meg. Jeg liker slike kommentarer!
Mammaen bak kommentaren skrev:
“Jeg tror nemlig barn har sterkere magefølelse/intuisjon når det gjelder hva som er bra for dem og ikke enn vi voksne. At vi skal være flinke til å lytte til barnas “særheter”. Kanskje har de et behov som underbevisstheten har fått meg seg, for eksempel trenger de kanskje en periode mer varm mat, fett, proteiner eller antioksidanter. At de trenger mindre melkeprodukter. Mer eller mindre frukt eller bær. At når vi lurer i barna mat, så kanskje vi glemmer å være lydhøre for hva underbevisttheten deres helt instiktivt forteller oss.”

Og denne mammaen har (i mine øyne i allefall) så rett!
Barn er små, levende vesener med forskjellige behov. Jeg tipper at alle dere som har fått barn nr 2 la fort merke til at selv om barnet kommer fra de samme foreldrene, så er de vidt forskjellige. Eller hva?
Jeg trodde det skulle bli like lett å begynne med mat til Zelma for eks, siden Zofia Sol var så utrolig enkel å ha med å gjøre når det gjaldt mat. Hun spiste alt som ble satt foran henne. Bare se på denne videoen av henne da hun var 15 mnd:



Zofia slukte i seg alt og det gikk i most avokado med kokosolje eller eggeplomme i, fisk stekt i smør, damped søtpotet med rå eggeplomme i og hun fikk alt vi spiste. Jeg brukte stavmikser på maten og det var det. Maten var full av urter, chili og hvitløk. Jo mer smak jo bedre!

Da jeg fikk Zelma, og hun skulle få smaksprøver ble absolutt alt spyttet ut. Hun nektet å åpne munnen og det endte med at jeg fullammet i 6 mnd. Hun var kresen som søren og det var en skikkelig utfordring å få i henne mat. Jeg brukte masse tid på å fryse ned mat i porsjoner som endte opp på gulvet istedet for i magen.
Jentene mine er helt forskjellig med forskjellig smakssans. Den ene liker bløt eggeplomme, den andre liker kun hviten. Zofia liker surdeigsbrød, mens Zelma “likeikkebjø” (liker ikke brød). Zelma elsker laks med eggesmør mens det er en kamp å få Zofia til å ta én bit av det samme.
Med andre ord, barn er ikke like og vi må ta hensyn til dette. Jeg trodde man kunne tvinge barn til å spise maten, men det føles ikke riktig ut, så ofte lager jeg flere ting på en gang slik at de kan plukke ut det de selv har lyst på der og da.

Mammaen skriver videre:
“Jeg tror også at vi er så forskjellige i utgangspunktet og selv om vi mennesker kan tilpasse seg det meste, så er det store individuelle forskjeller på hva den enkelte har best av å spise. Blodtype og konstitusjon tror jeg har mye å si for hva vi bør spise, foreldre og tidligere slekters kosthold og levesett påvirker vårt DNA, og hvor vi lever i verden, ikke minst. For eksempel er det mer riktig i sydlige og varme strøk å spise frukt (Yin) enn det er i kalde Norge, særlig på vinterstid. Her er det riktig å spise mye fisk, få i seg D-vitaminer og omega-3, saltet og tørket mat (Yang). Det er ikke så rart at LCHF er populært (og riktig) i vårt klima.”
“Det jeg etter mye om og men vil fram til er at kanskje barna våre etter en stund med mye en av matvare i kosten (for eksempel chia-frø) trenger en pause. Ikke fordi det er farlig for dem å spise mer av det, men fordi kroppen forsøker å si at de har mer behov for annen mat og andre næringsstoffer.
Ellers kan det selvsagt bare være at de er lei – det behøver ikke bety at det er dårlig for dem. Men det er i alle fall viktig å lytte til dem, noe som sikkert du som er så kunnskapsrik og reflektert når det gjelder kosthold gjør. Men mange er nok ikke så bevisste som du, så dette er bare et tips fra en mamma til mammaer der ute…”


Så da takker jeg denne mammaen for en koselig kommentar. For det er som hun sier, det er viktig å ikke presse i barna mat fordi vi vet at det er sunt for dem. Noen ganger bør vi la de følge sine egne instinkter og spise etter dagsformen.
Jeg har en venninne som har en gutt på snart 2 år. Han spiser ikke så godt om dagen, så jeg foreslo at hun kunne i allefall tilby han kokosolje hver dag slik at han får i seg litt energi. Nå maser han om kokosolje så fort han har stått opp!
Jeg har lest et sted at det var lurt å tilby barna sjokoladepålegg på skiven så de i allefall fikk i seg noe mat. Altså, der er ikke jeg. Det blir helt høl i huet i min verden. Hvorfor gi slik mat bare for å “få ungen i noe” energi?
Man kan fint tilby masse sunt og godt, og la barna plukke ut selv. Så dere hva vi spiste til frokost forrige helg? Jentene mine plukket helt forskjellige ting.

I dag er det helligdag i Spania, og jeg og en venninne tok med barna våre på stranden. Vi tok med masse godt som barna fikk velge fritt fra:

IMG_2559

Noen spiste druer, noen spiste ost, to spiste egg, én spiste gulrot og sånn holdte de på til de var fornøyd. Ganske gøy å se faktisk!

Har dere noen tanker om dette så del gjerne!